I Sandnes er man vel vant med å spinne tråder. Det finnes for eksempel en tråklet tråd som knytter sammen en nasjonal genser, et muskelfantom, en løpslysten hest, en amerikansk elv, den første nordmann som intervjuet Hitler og Mussolini, en prest som betimelig byttet beite, en prost som tapte ved kirkedøren, og en biskop som trakk sitt sukk da han skulle innvie et nytt kapell. En fellesnevner for disse frodige figurene og snodige skruene – og atskillige andre attåt – er at de har hatt sitt ståsted i Sandnes, et lokalsamfunn hvor folk fortrinnsvis beveget seg norijønå eller sørijønå. Disse fortellingene om folk og fe i Sandnes, kan kanskje også tas som en liten bekreftelse på sannheten i en gammel observasjon: Mennesker møtes – og søt musikk kan oppstå i mer enn hjertene…